Hvordan se forskjellen mellom varm-dypforsinking og kaldgalvanisering?
For mange bolter avhenger valget mellom kaldgalvanisering og varm-dypforsinking av tiltenkt bruk. Men hvordan kan du skille dem fra hverandre? Nedenfor skal jeg forklare det grunnleggende om hvordan du skiller mellom varm-dypgalvanisering og kaldgalvanisering.
Varme-galvanisering og kaldforsinking er to hovedprosesser innen metallkorrosjonsbeskyttelse. Kjerneforskjellene kan sammenlignes når det gjelder definisjon, prosess, ytelse og anvendelse:
Forskjeller mellom varm-dypgalvanisering og kaldgalvanisering:
1. Varm-dypforsinking, også kjent som varm-sinkbelegg, innebærer å smelte sinkblokker ved høye temperaturer, tilsette visse hjelpematerialer og deretter senke metallkonstruksjonskomponenter i galvaniseringsbadet for å avsette et lag med sink på metallet. Fordelene med varm-forsinking ligger i dens sterke korrosjonsbestandighet, samt den gode vedheft og hardhet til sinkbelegget.
"Kaldgalvanisering", også kjent som "elektrogalvanisering," innebærer å påføre et sinkbelegg på arbeidsstykket gjennom elektrolyse av en sinksaltløsning. Vanligvis påføres ingen varme, mengden av avsatt sink er minimal, og belegget er utsatt for å flasse av i fuktige omgivelser. Kaldgalvanisering, også kjent som elektrogalvanisering, innebærer bruk av elektrolyseutstyr. Etter at arbeidsstykket er avfettet og syltet, legges det i en løsning som inneholder sinksalter og kobles til den negative terminalen på elektrolyseutstyret.En sinkplateer plassert på motsatt side av arbeidsstykket og koblet til den positive terminalen på elektrolyseutstyret. Når strømmen er slått på, fører den rettede strømstrømmen fra den positive til den negative terminalen til at et lag med sink blir avsatt på arbeidsstykket.
2. Varm-galvanisering (galvanisering): For stålgitterpaneler anbefaler produsenter på det sterkeste varm-forsinking.
Varm-galvanisering er en kjemisk prosess som involverer en elektrokjemisk reaksjon.
Kaldgalvanisering er en fysisk prosess som ganske enkelt går ut på å påføre et lag med sink på overflaten, som er grunnen til at sinkbelegget har lett for å flasse av. I konstruksjon,
varm-galvanisering er mer vanlig.
Kontinuerlig varm-galvaniseringsprosess: Stål varmes opp og avkjøles deretter til galvaniseringstemperaturen, etterfulgt av galvanisering og avkjøling.
Elektrogalvanisering, også kjent som kaldgalvanisering, påfører kun 10–50 g/m² sink; dens korrosjonsbestandighet er betydelig
dårligere enn ved varm-dypforsinking. Elektrogalvanisering er relativt rimeligere.
Varm-galvanisering innebærer å belegge ståloverflaten med sink under varme-forhold; den har veldig sterk vedheft og er ikke utsatt for avskalling.
Selv om varmgalvaniserte rør også kan ruste, kan de oppfylle tekniske og sanitære krav over en svært lang periode.
3. Prosessforskjeller
For det første er prosessforskjellene som følger: Ved varm-dypgalvanisering avfettes arbeidsstykket, syltes, behandles med en kjemisk løsning og tørkes før det senkes ned i smeltesink i en bestemt tidsperiode, hvoretter det fjernes.
Kaldgalvanisering, også kjent som elektrogalvanisering, bruker et elektrolytisk oppsett for å plassere arbeidsstykket-etter avfetting og syrevasking-i en løsning som inneholder sinksalter og koble den til den negative polen på elektrolyseutstyret. en sinkplate er plassert på motsatt side av arbeidsstykket og koblet til den positive terminalen til elektrolyseutstyret. Når strømmen er slått på, fører den rettede strømstrømmen fra den positive til den negative terminalen til at et lag med sink blir avsatt på arbeidsstykket.
Forskjeller mellom galvaniserte produkter: Overflaten på varmforsinkete deler er ikke så fin og skinnende som på elektrogalvaniserte deler, men sinkbeleggtykkelsen på varmforsinking er dusinvis av ganger større enn ved elektrogalvanisering. Korrosjonsmotstanden er også dusinvis av ganger høyere enn for elektrogalvanisering.
Varm-dypforsinking, også kjent som varm-sinkbelegg, innebærer avfetting og avrusting av stålarbeidsstykker for å lage en ren, fuktbar overflate, og deretter dyppe dem umiddelbart ned i et forvarmet smeltet sinkbad i en bestemt tidsperiode før de fjernes.
Elektrogalvanisering, også kjent som kaldgalvanisering, bruker et elektrolytisk oppsett. Etter avfetting og syrevasking av arbeidsstykket, plasseres det i en løsning som inneholder sinksalter og kobles til den negative terminalen til elektrolyseutstyret. En sinkplate er plassert på motsatt side av arbeidsstykket og koblet til den positive terminalen på elektrolyseutstyret. Når strømmen er slått på, fører den rettede strømstrømmen fra den positive til den negative terminalen til at et lag med sink blir avsatt på arbeidsstykket.
Forskjeller mellom galvaniserte produkter: Overflaten til varmgalvaniserte produkter er ikke så fin og skinnende som på elektrogalvaniserte produkter, men tykkelsen på sinkbelegget ved varmforsinking er dusinvis av ganger større enn ved elektrogalvanisering. Korrosjonsmotstanden er også dusinvis av ganger høyere enn for elektrogalvanisering.
Varmforsinking, også kjent som varm-sinkbelegg, er en metode der stålarbeidsstykker-etter å ha blitt avfettet og avrustet for å avdekke en ren, fuktbar overflate-umiddelbart nedsenkes i et galvaniseringsbad som inneholder forvarmet, smeltet sink, og danner et sinkbelegg på
Oversatt med DeepL.com (gratis versjon)
Misoppfatning 1:Utseendet, fargen og teksturen er nøyaktig det samme
Mange tror at begge er sølvhvite-og vanskelige å skille. I virkeligheten er varm-dypgalvaniserte overflater grovere og har ofte sinkblomster, vannmerker eller dråper-lignende fremspring; fargen deres varierer fra grålig-hvit til lys sølvhvit-hvit. I motsetning til dette er elektrogalvaniserte overflater glatte og jevne, fri for sinkblomster, og fremstår vanligvis som en myk gråaktig-hvit eller, etter passivering, en iriserende gul-grønn fargetone. Hvis etterfølgende maling er nødvendig, kan elektrogalvanisering være en fordel på grunn av høyere overflaterenhet, men varmgalvanisering gir sterkere vedheft av sinkbelegget.
Misforståelse 2:Korrosjonsmotstand og levetid er lik. Dette er den viktigste misforståelsen. Det varmgalvaniserte sinkbelegget er tykt (vanligvis 50–100 μm eller mer) og danner et legeringslag med underlaget, og gir utendørs korrosjonsbeskyttelse i 15–20 år eller enda lenger, noe som gjør det egnet for tøffe miljøer som broer og krafttårn. Det kald-galvaniserte sinkbelegget er ekstremt tynt (bare 3–30 μm) og er fysisk vedheftet; den gir svak korrosjonsbestandighet og har en tendens til å ruste og flasse av etter 3–5 års utendørs bruk, noe som gjør den kun egnet for innendørs eller mildt korrosive miljøer. I fuktige eller sure/alkaliske miljøer svikter kalde-galvaniserte belegg veldig lett
.
Misforståelse 3:Alle "galvaniserte" produkter er kald-galvaniserte
Det er begrepsforvirring i markedet; for eksempel tror folk ofte feilaktig at «galvaniserte kabelbakker» refererer til kalde-galvaniserte kabelbakker. Faktisk er galvaniserte kabelbakker som vanligvis brukes i ingeniørprosjekter, for det meste produsert ved hjelp av varm-dip galvaniseringsprosessen for å sikre korrosjonsbestandighet; ekte kald-galvaniserte kabelbakker, på grunn av deres dårlige korrosjonsmotstand, har gradvis blitt begrenset til spesifikke innendørsapplikasjoner. Hvis denne forskjellen ikke er tydelig under anskaffelsen, kan kjøpere bli fristet av lave priser og ende opp med å kjøpe kald-galvaniserte produkter som ikke egner seg for utendørsmiljøer, noe som fører til omarbeid senere.For mer informasjon om galvanisering, vennligst kontakt tekniskAvdeling.